Kaliti pom ønker alle sammen et riktig godt nyttår! Håper 2012 står til alle forventninger og blir et supert år på alle måter

Valpene vokser og trives, og på mandagen var vi til dyrlegen for chipping, vaksinering og helseattest. Begge to var i tipp topp stand, og dyrlegen hadde ingen ting å utsette på noen av de. Veldig greit å få det på papiret!

Hva som skjer med valpene videre klarer jeg ikke helt å bestemme meg for. Begge to ser veldig lovende ut, selv om det er to helt forskjellige valper. Hadde man ikke vist det hadde man ikke kunne sett at de var søsken. Den lyse valpen som har fått navnet “Bølla” veier snart 1kg, mens lillesøster “Nemi” veier ikke mer enn 650g. En ganske stor størrelsesforskjell på de med andre ord.

Jeg har vel kommet frem til at “Nemi” helt sikkert blir boende her, mens “Bølla” blir satt ut på for eller blir boende her hun også. Nå har vi tid til to valper, neste år vet jeg ikke om vi har tid til noen. Så da er det greit å ta dobbel dose nå, og iallefall se hvordan de utvikkler seg for å så ta en bestemmelse etter det.

Ellers kan jeg medele at vi har gått til innkjøp av ny peis, og jeg gleder meg noe enormt til den er ferdig montert! Den vi har nå spiser ved, selv om den varmer godt bare den blir matet nok. Med denne nye innvisteringen håper vi på at veden som ligger i boden varer lengere enn den ville ha gjort med den gamle. Den nye har også vinduer, så da kan vi sitte i sofaen og nyte synet av brennende ved. Tenker jeg plusser på ett pledd og en stor kopp med te også til den fantasien så er det vel ikke stort mye mer man kan ønske seg?

En liten uskyldig føken.

Ikke så morro å stå pent, men ble da ikke så verst.

Jeg lover, det var en rar lyd!!

Dette med å stå må vi øve mer på! Men det blir nok med leverpostei tenker jeg.

Valpene er snart 4 uker gammle, og er ikke så alt for lenge til den ene skal flytte hjemmefra. Hvor hun flytter vet jeg ikke helt enda, men vi skal nok klare å finne ett godt hjem til henne, og hvis ikke blir hun bare boende her. Har da alltids plass til en liten ekstra frøken i flokken.

I dag skal vi til farmor sammen med flere av de andre søskenbarna mine for å hjelpe til med å spise opp kaker etter bursdagen i helgen. En helt grei jobb spør du meg! Kakespising er helt klart på listen over topp ti jobber jeg kan komme på.

På onsdagen blir to av hundene vi passer hentet av sine eiere som er ute og soler seg i de varmere strøk for øyeblikket, og på fredag kommer det to nye hunder som skal være her i 14 dager. Nok å holde fingrene i med andre ord!

Det første døgnet de var her, (de var ca 7 timer når de kom hit) gikk de ned litt i vekt, men nå går det sakte men sikkert oppover. De trives med å ha to litt større pommevalper å ligge inntil å kose seg på, og Lilli er helt klart mamman demmes nå. Er fantastisk å kunne bidra til at disse to små overlever, og jeg krysser fingrer å tær for at alt går bra med de fremover. Hvor lenge de blir her har vi ikke tenkt på enda, men de må iallefall bli store nok til å spise selv først.

Gleder meg masse til å møte igjen hele familien, er lenge siden vi alle har vært samlet så regner med det blir meget koselig. Dagen starter med en bedre middag, for å så innta kaker og kaffe! Tror det blir helt supert!

GRATULERER MASSE MED 80 ÅRS DAGEN FARMOR!!!

Enn så lenge liker jeg den mørkeste tispa best, men mye kan jo forandre seg enda. Blir gøy å se når de har kommet seg opp på alle 4, så man får se litt bedre. Kan nesten ikke vente!

Det har skjedd mye den siste tiden, og ettersom jeg blogger for min egen del velger jeg å se litt tilbake i dette innlegget.

Den 22 juli ble livet snudd på hodet under terrorangrepet. Begge mine to småbrødre var på AUF leir og jeg kan vel trygt si at jeg ALDRI i hele mitt liv har vært så redd som jeg var den dagen. Tankene på å ikke vite om vi fikk de levende tilbake, tankene om hvor jævelig de hadde det og frustrasjonen over å ikke junne gjøre noe fra eller til var forferdelig!

Vi var heldigvis blant de heldige, å fikk hjem begge guttene uten fysiske skader. Det minuttet jeg fikk telefon fra mamma om at minstemann hadde ringt å fortalt han var i sikkethet etter at det hadde gått over en time uten at vi fikk kontakt med han brøt jeg sammen. Gleden av å vite at han slapp unna, men samtidig høre hva han hadde opplevd var for mye.

Etter denne hendelsen har livet vært helt rart. Jeg begynner å gråte av ingenting, jeg blirr irritert av null komma niks, og jeg blir glad av småting jeg ikke ville ha reagert på før. Heldigvis holder familien sammen, vi har ett sterkt og gått bånd og det som betyr noe nå er at guttene skal komme swg igjennom dette.

Det går stadig fremover, alle lyspungt er en stor glede, og jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor utrolig glad jeg er for å fortsatt ha to brødre! <3 <3

Ellers har vi som nevnt tidligere fått valper i hus for tre uker siden. De vokser og trives som bare det! Er herlig med småtasser i hus som man kan følge utvikklingen på fra dag til dag!

En av disse prinsessene blir mest sansynlig boende her. Hvem av de har jeg ikke bestemt meg for enda, men har heldigvis god tid enda!

Det kommer nye bilder av de i eget innlegg.

Da er bloggen offesielt satt til live igjen! Tada!!

Nå har de blitt flyttet fra badet og på stua, så lillli får litt mer sosialisering. Ser ut til å gå strålende!

Den mørkeste og minste jenta

Storesøster.

Gleder meg masse til de springer rundt her! Tiden går superfort!